Besseggen

På senvinteren bestemte vi oss for å gå Besseggen denne sommeren. Min ene søster og mamma hadde gått der i fjor, og etter å ha sett de fantastiske bildene fra den turen var jeg overbevist!

Fredag 3. august satte vi kursen for Jotunheimen. Vi skulle overnatte på Gjendesheim Turisthytte. Reisefølget var meg, pappa, Ann Mari, Lina (lillesøster) og Ida (venninne til Lina). Det var en energisk og lystig gjeng som dro avgårde!

Her har vi middagspause på Dombås og Grillhjørnet (eller noe). Spiste oss mett, selv om det ikke var noe stor matopplevelse...

Vi kom til Gjendesheim på kvelden. Tidlig lørdag morgen stod vi opp for å spise frokost, lage matpakke og gjøre oss klar for dagens tur.

Gjendebåten som kjørte oss til Memurubu. Turen gikk fra Memurubu og over fjellet og ned til Gjendesheim.

Pappa på båten! Klar for tur!

Ida og Lina venter på sekkene sine. Liker før vi starter på turen opp.

Det starter relativt bratt, med stigning i over en drøy time. Undertegnede skal ikke legge skjul på at hun var SLITEN etter denne økta. Her et bilde fra starten av turen.

Sliten Hege... Men blid!

Etter den første bratte stigningen, så var det kupert terreng og mye stein.

Her poserer jeg foran utsikten. Utsikten var nydelig!!

Her ser vi Besseggen!

Klatrer litt ned på vei mot Besseggen.

Det ble en kort lunsj før vi startet klatringa oppover. Ettersom været var preget av litt småyr og vind så satt vi ikke så lenge. Her har vi startet klatringa oppover.

Det er bratt oppover!

Fotopauser må man ha, når man går i slike storslagne omgivelser.

Jeg står og lærer av min far. Som er det man kan kalle en dyktig fotograf! :)

Blåklokker vokser overalt.

Utsikten like før vi er på toppen! Magisk...

Beina er litt tunge!

Smårød i ansiktet, like før vi er ferdig med den verste klatringa.

ENDELIG - på toppen av Besseggen! (ser noen skyer som truer litt i bakkant av bildet...)

Jentene samlet!

Tåka kommer sigende...

Etter vi kom over det høyeste punktet og begynte å gå innover og etterhvert nedover mot Gjendesheim kom tåka skikkelig. Det regnet og var endel vind - men det gikk helt fint å gå. Her Lina og Ida - gående ut av tåka.

Etter 5 timer og ca 30 minutter var vi fremme ved Gjendesheim. Gode og bløte. Regnet tok seg kraftig opp på slutten. Men når man går, så merker man ingenting til det.

Det var en utrolig flott tur og jeg anbefaler alle som har muligheten til å gå den!