Jeg har vært på tur. Hit og dit. Siden januar.
Elias også. Han har vært mye på tur. Tur til alle som må passe han, når jeg er på tur.
Hadde et stort vemodig øyeblikk på søndag da jeg kjørte til Skatval for å levere han til min mor. Som forøvrig var utrolig snill og hentet han der. Kjørte lange veien fra Leksvika.
Uansett, da han tittet på meg med litt oppgitt blikk, utigjennom bilvinduet i mormors bil - da hadde mammahjertet det vondt.
På tur. Igjen.
Idag kom jeg hjem fra tur. Det er enda artigere! Møte en liten gutt som står i døra når han hører bilen stoppe utenfor. Som roper for full hals: "mamma har komme hjæm te MÆ!"
Og som i løpet av et par minutter skal fortelle alt han har opplevd, alt han har fått, spist, sagt, sett og følt de siste døgnene. Da er det veldig okey å ha vært på tur. For mens han har hatt det topp hos mormor, og jeg har lært masse mens jeg har vært borte - har vi begge savnet hverandre.
En følelse man skal lære og være glad i. Det betyr at man er så heldig å være umåtelig glad i noen!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar