Mandagstemaet denne uka er trøbbel - og jeg må (igjen...) poste et bilde av sønnen min.
Bildet er helt klart ikke av superkvalitet - men øyeblikket det ble tatt var virkelig riktig - og jeg er også litt stolt av at jeg tenkte på å ta bilde FØR jeg gjorde noe mer...
For ca 5 år siden flyttet vi inn i dette huset. Rett etter innflytting ble jeg syk, og tok meg en lite hvil på sofaen mens Elias lekte seg i stua. Så ble det stille rundt meg... heeeelt stille... Når man har en liten pode på 9 mnd som er helt stille, da blir man mistenksom!!! Så hører jeg lyder som "plask" "splatt"... - og jeg hopper som en gaselle ut av sofaen og finner min kjære sønn sittende slik:
Selv om han ikke var store "karen" så tror jeg han var akkurat stor nok til å tenke: "Er jeg i trøbbel nå???"
(Enda skjønner jeg ikke hvordan han fikk av lokket, som var hamret igjen - men er viljen stor går det meste)
Flere trøblete innlegg finner du inne på Mandagstema!
17 kommentarer:
Ups - det er lett for meg å si at dette var et herlig bilde. Vil tro at dere har ledd mye av det i ettertid. Er litt spent på hvordan dere klarte å redde gulvet? Underlig med disse barna - de setter oss i mange trøblete situasjoner som i grunnen er ganske morsomme.
Ojsann,her var det en som hadde litt trøbbel ja vil jeg tro,enda godt han hadde smukken så han ikke spiste av det også.
Fantastisk at du kommer på å ta bilde av det før du gjør noe med det ;o)
Koselig blogg du har forresten!!
Ha en superduper dag ;o)
Kjære vene, sier som Jess1: Jaggu godt han hadde smukken i munnen. Hvordan i all verden klarte du å få malingen av gulvet? Det er det eneste jeg klarer å tenke på når jeg ser det bilde.
Jeg var veldig glad selv for han var en smokkunge. Hvis ikke hadde det vel endt opp med legevaktbesøk!!!
Det var heldigvis vannbasert maling, så jeg fikk bort så og si alt. Rett etter det ene bildet ble tatt - så gikk det unna! Ungen ble kledd av og puttet langt unna sølet, og resten ble vasket opp på en-to-tre. Hvis man går riktig nærme kan man se små små hvite prikker. Ellers er det bare bildet som bekrefter historien.
Han ler godt nå, hvor mye han ler om 9 år (når han er konfirmant) gjenstår å se... :)
Åw may gådd! Scrapper du? Dette er en typisk ting å gjøre for en mamma som scrapper, ta bilde først, fikse siden *lol*
Siw Aina - jeg scrappet faktisk litt på den tiden. Men jeg tror fotoinstinktet i meg sa "dette MÅ foreviges"! Så det hadde nok blitt bilde uansett. :)
Litt av et scoop! Godt for deg at det var vannbasert maling!
Ha en fin uke!
flott tolkning av trøbbel :) Uff da, fikk dere vekk alt?
Oj,oj oj... Det der er det man kaller trøbbel,for mamma´n! STIlle barn er ofte en indikasjon på at noe er i gjære ja:) Herlig bilde,og noe å le av nå,men ikke da.... MEn det ser ut som han kosa seg da..
Den gut må da blive kunstmaler...
Her er det vist ikke nok at tælle til langsomt til 10.
Hehe og huff!!!
Misunner deg ikke den der, men helt utrolig at du tok bilde før du gjorde noe med sakene!
Bra tolkning av trøbbel!
Oj, dette var sikkert ikke særlig moro den gang da, men nå derimot, ler dere sikkert godt av det?!
Litt av et bilde! Her ble det nok litt trøbbel, men ser å lese at du fikk det meste rent igjen. Måtte nesten være et sjokk da du så dette. Det at du tok bilde var jo helt supert! Ha en god uke! Fra Margit.
Å nei!!! Godt han hadde smokk så han ikke spiste malingen:-))
Husker enda at det var "trøbbel"når det var stille enda så lenge siden jeg hadde småtasser..
Natta til deg fra Randi
Fantastisk bra bilde! Og bøyer meg i støvet for at du tok kameraet fatt før de videre aksjonene!!!
Den følelsen av stillhet kjenner jeg......Redslsfull, man bare vet at noe som ikke burde skjedd har skjedd......Men han var jo en flott kar da! Hege
Ojda, spørs hvem av dere som var i størst trøbbel her...hehe!
Skjønt bilde, da!
Legg inn en kommentar