søndag, januar 10

Husknusing

Denne uka har jula blitt ryddet ut - og som seg hør og bør - pepperkakehuset knust og spist. Iallfall spist litt! :) Da er det nesten ett år til neste gang jula skal frem igjen - nå nytes lys og kulde, som snart blir lys og varme! Lysere tider er det iallfall! :)

10 kommentarer:

Beate sa...

Virkelig flotte bilder, av en herlig stund :)

Evami sa...

Hærlig,hos oss så knuste de det med føttene på stuagulvet.For vi fant ikke hammeren!
Har du redigert dem til å bli blassere? For det var veldig effektfullt:) Kos dere med pepeprkakehusrester:)Klem

Anne sa...

He he, gid var man der...

Som mine dager er sa...

Ikke alltid man får gå løs på bakverk med hammer, og du verden så gøy det må være ungene dette. Og endelig kunne spise "mesterverket" sitt. Regner med han koste seg fælt.

Ja jeg merker så vidt at dagene blir en smule lysere. Det er med museskritt, men det går riktig vei. Enda godt. Jeg tar imot lyset med åpne armer.

Ha en flott ukestart, Hege.

Klem fra Marit

Hanne Mette sa...

Så fint pepperkakehus! ser ut som det smakte godt også. :)

Evelyn sa...

morsome bilde av en gutt som kose seg over og få lov å sitte på kjøkken benken og knuse pepperkake huset. Kjempe morsomt:))

Ha ei flott uke :)

Anne sa...

Jeg bare måtte innom å se hvordan nedtoning av fargene gjorde seg en gang til..., jo faktisk enig!!

Blir liksom ikke så voldsomt...

Som mine dager er sa...

He he .... man kan ikke få med seg alt her i verden. Men hvis du har lyst til å titte på den elektroniske versjonen av Hjem-magasinet, så finner du linken til den i innlegget hos meg "Vinter som varmer" og den ligger gjemt like under signaturen min ;-)

KLem fra Marit

Anonym sa...

Pepperkakehusknusing er en artig og god tradisjon! Vi har ikke hus, men mange hjerter som blir spist av poden hver januar:o) Du tar så fine bilder! Ha ei fortsatt fin uke! Klem fra meg**

Som mine dager er sa...

Helluen igjen

Verden er ikke større enn at du har helt rett i at jeg har en søster som heter Nina. Jeg måtte spørre henne om hun kjente "Hyggelige Hege" og hun svare sporenstreks "JA". Forsto at dere har jobbet sammen. Verden er liten, og når man har et litt skjeldent etternavn er det mange som husker deg ;-)

Hun ba meg hilse så mye til deg, og hermed et den overbragt.

Kos deg med fredagskvelden og korslaget. Eller kanskje Grand Prix? Uansett blir huset fyllt med sang.

Klem fra Marit